Diana (42) reiste seg etter krisen: – Jeg mistet rett og slett garderoben!

Nå er dørene på Kry frisør i Sjøgata i Bodø lukket og låst. På nyåret starter Diana Jakobsen Wilhelmsen opp i nye lokaler, i ny drakt og med nytt navn.

Smilet er tilbake i ansiktet til gründeren fra Bodø. Hun er på offensiven igjen: 

– Jeg gikk meg fast i et mønster som ikke var sunt. Jeg beveget meg lengre vekk fra det som betyr noe. Jeg glemte av hva det var som gjorde at jeg for 16 år siden startet opp Kry frisør, innrømmer hun. 

Dagene fyker unna i et forrykende tempo for 42-åringen. Fra tidlig morgen til sent på kveld skal kundene i Sjøgata tas unna. Jo da, det er mange som skal fikse frisyren før jul. Parallelt pågår oppussingen av de nye lokalene i den gamle Elektrogården i Professor Schyttes gate 3, sentralt plassert like ovenfor Glasshuset og Fram Kino. 

Trebarnsmammaen skal i tillegg passe hjemlige sysler og gjøremål sammen med ektemannen. 

– Det er hektisk, slitsomt, skummelt, spennende og forfriskende på samme tid. Jeg kjenner at jeg lever igjen, det kan du tro meg på! 

Smeltedigel

Åpningsdatoen er klar. Mandag 15. januar skal den nye salongen stå klar i all sin prakt. Det blir nye farger, nytt navn og nytt innhold. 

– Flere har tatt kontakt for ønske om å leie lokale sammen med oss. Bli en del av vårt univers. Vi ønsker å skape noe helt unikt, midt i hjertet av Bodø. Aktører som kan dra nytte av hverandre. 

Vi har store lokaler, og jeg ønsker å skape en smeltedigel med spennende muligheter, stråler Diana og ramser opp: 

– Visjonen er å samarbeide med andre som vil være med å skape. Jeg har fått mange henvendelser, så kanskje blir det negledesign eller hudpleie. Kanskje begge deler. I tillegg ønsker jeg å ha inn både kunst og kultur i lokalene. 

Siggeruds galleri har holdt til i samme adresse en tid, og rammeverkstedet vil fortsette driften i de samme lokale også framover: 

– Siggerud er her allerede med mye kunst og sitt eget håndverk, medgir hun. 

Kreativ prosess

Diana Jakobsen Wilhelmsen har brukt det siste halvåret godt. De kreative prosessene i eget hode har fått løpe løpsk. For hennes del har det vært både nødvendig og forfriskende. Når navnet Kry frisør forsvinner inn i evigheten, er det noe helt nytt som skal opp og fram. 

– Navnet på den nye salongen blir Micdrop, røper hun. 

– Her bør du kanskje utdype litt? 

– Hahaha. Hvis man googler Micdrop, så finner man ut at det egentlig betyr at noen har vunnet en duell, eller en såkalt «battle» innenfor rapmusikken, forklarer hun og ler hjertelig. 

Men det er slett ikke betydningen av ordet hun falt for: 

– Nei, på ingen måte. Jeg føler jeg har vunnet en «battle» overfor meg selv. 

– Jeg falt pladask for et bilde malt av Ståle Gerhardsen. Jeg har vel egentlig aldri forstått meg på kunst, erkjenner hun, ler godt igjen og fortsetter: 

– Men jeg ble helt fortapt i dette bildet, og oppdaget nye, potensielle tolkninger av hva kunstneren ville fortelle. Jeg måtte sjekke hva verket ble kalt. Og, jo, det het Micdrop. Derfor måtte det bare bli navnet på det jeg ønsker å skape med den nye salongen. 

Et lite vendepunkt

Dette med valg av navn betyr mye for henne. Mer enn man kanskje skulle tro. Hvis vi skrur tiden tilbake litt, så satt hun i de nye, men tomme lokalene alene og gråt av fortvilelse: 

– Jeg ville gi opp, styggen på ryggen, liksom. Kun negativt tankespinn i hodet. Jeg ringte to kraftfulle venninner og sa, «enten må dere hive meg opp eller hive meg ut», erindrer hun. 

Venninnene kom, dro henne opp fra gulvet. Det handlet om å se muligheter. Sammen tok de en runde i de nye lokalene. 

«- Jeg trenger bare en fyrstikk, en liten glød som jeg kan blåse vind i. Noe som trigger kreativiteten og den jævla skaperen i meg» forklarte hun til støttespillerne som hadde kommet. 

Sammen ble de sittende og drodle og skrolle, så bråstoppet hun på dette bildet: 

– Bildet satte fyr inni meg, på en måte jeg aldri hadde kjent. Fargene, energien. Først så jeg noe trist, klamrende fast, øynene lukket. Så oppdaget jeg hva det het. Jeg tolket bildet som om personen kniper sammen øynene og slipper taket, erindrer frisøren og fortsetter med beskrivelsen av sommerfuglen bak hodet på bildets hovedperson: 

– For meg betydde dette håp. Micdrop. Noe nytt, ny energi, nye muligheter. Tenk om vi alle klarte å holde fast på det vi tror på, innerst inne, og samtidig slippe taket på det som vi ikke trenger. Tenk, at et lite bilde kan bety så mye. 

Kunstneren selv, Ståle Gerhardsen, synes det var svært hyggelig å få høre hvordan bildet hans har påvirket frisøren fra Bodø:

– Utrolig koselig at Diana fant inspirasjon og trøst i et bilde jeg har laget, sier kunstneren fra Trondheim.

– Slo ned som en bombe

Hun er overmoden for å få seg en frisk start i nye lokaler. Det var lite som minnet om forventningene som sitrer i kroppen i dag, da hun ankom egen arbeidsplass en mandag i juni tidligere i år. Intetanende dukket hun opp til et tomt lokale. Ingen ansatte var på plass. Alle hadde kollektivt sagt opp sine stillinger på dagen, etterfulgt av sykemelding ut oppsigelsestiden.

– Det slo ned som en bombe. Selvsagt var sjokket stort. Jeg sto der helt alene og kundene var på vei inn, minnes hun om den blytunge dagen. 

Konflikten nådde media: 

– Jeg gjorde feil og betalte for lite overtid i forhold til fastsatt tariff. Også ved utbetalinger på bevegelige helligdager. Det tar jeg på min kappe. Da jeg ble klar over feilen, gjorde jeg det jeg kunne, slik at alle fikk betalt det de skulle, sier hun. 

– Har alle fått betalt det de hadde utestående? 

– Ja, det ble gjort så raskt det lot seg gjøre og i dialog med mitt regnskapsbyrå. Det ble tatt tak i med en gang vi ble oppmerksom på feilen, hevder hun i dag. 

Flere frisører som sluttet har i andre medier bekreftet at de har fått pengene de hadde utestående. 

– I ruiner av en branntomt

Med fem ansatte ut døren på dagen, handlet det om å berge stumpene. I tillegg til at alt av detaljer havnet i media. I en måned holdt hun det gående uten hjelp fra noen. I august ansatte hun en ny frisør og i oktober sluttet ytterligere en frisør seg til på hennes nye lag: 

– Som fotballsjargongen sier: jeg mistet rett og slett garderoben. Det er bare å erkjenne, sier hun i dag. 

– Hvordan var det å stå der da stormen herjet som verst? 

– For å være helt ærlig, det føltes som å stå i ruinene av en branntomt. Hver eneste dag jeg sto på Kry frisør, så føltes det som jeg fikk mindre og mindre luft å puste i. Jeg har aldri følt meg så ensom, innrømmer 42-åringen. 

Heldigvis for henne fikk hun noen positive opplevelser å gripe fatt i, da krisen rammet som hardest. 

– Kundene som viste meg tillit og varme. Når man er som lengst nede, finner man også ut hvem som bryr seg og hvem som velger å distansere seg, sier hun forsiktig. 

– Det var personer jeg kjenner godt som hastet rett forbi salongen uten å hilse. Det var andre igjen som sto på motsatt side av veien og tok bilder, mens jeg forsøkte etter beste evne å holde det gående alene i salongen, fortsetter frisøren. 

– Det er bekmørkt

Hun innrømmer gjerne at hun var nede i mørket, og at det har tatt tid å grave seg opp og fram i lyset igjen. 

– Jeg har fått kjenne på et bredt spekter av følelser, ja. Jeg har besøkt mange rom i løpet av det siste halve året. Noen av disse rommene bør man ikke oppholde seg i for lenge. Det er bekmørkt, men man må ned dit for å snu, påpeker hun. 

Motgang kan gjøre deg sterk. Iallfall ble det sånn for trebarnsmoren fra Bodø. En av gledene hun igjen fikk kjenne på var gleden av å utføre sitt eget yrke. 

– Jeg ønsker å skape noe med mening, hvis ikke driter jeg faktisk i det. Jeg elsker å klippe hår, men det er bare en liten del av det. Jeg vil skape, dele, engasjere, bygge og leke. Jeg vil skape sammen med mennesker som vil kjenne på puls og ha det gøy, sier hun sprudlende og utdyper: 

– Med et brennende ønske om utvikling og bli gode sammen. Jeg har mange gode minner fra fantastiske medarbeidere og kunder, disse tar jeg med meg videre. Vi har skapt så uendelig mye sammen. 

Blomster og fine ord

Motgang og motbør har gradvis snudd. Hun er tilbake der hun i sin tid startet. Noe nytt og friskt skal skapes. Diana Jakobsen Wilhelmsen har lært seg verdien av ikke bare å lytte til hodet. Av og til kan det være smart å følge hjertet. Der er hun nå, når hun står på oppløpssiden av et meget innholdsrikt 2023 og nærmer seg terskelen til 2024. Et nytt år med nye muligheter og ny giv: 

– Folk spør meg, når åpner du, hvordan blir det, har du flere medarbeidere? Det jeg har lovet meg selv er at jeg ikke står i Micdrop før jeg kjenner meg fri igjen. Å leve i frihet er å leve i en tilstand hvor vi bevisst og åpent aksepterer våre muligheter, uten å dømme og med et åpent sinn, som søker opplevelser og glede, erkjenner hun. 

Det er tydelig at hun er tilbake på offensiven. Her har journalisten sin fulle hyre med å henge med i alle temaskiftene underveis. 

– Jeg innser at i hele mitt liv har jeg vært sterk, holdt fast, aldri sluppet tak. Men, denne gangen klarte jeg ikke å holde fast, innrømmer Diana og legger til: 

– Og for en gave det er å få kjenne på at når man faller, så er det noen der og tar deg imot. Tenk så heldig jeg er som fikk denne lærdommen, og jeg har ikke rukket å bli eldre enn 42 år. 

Hun fikk mye blomster og fine ord fra omgivelsene, selv da stormen blåste som verst rundt henne i sommer. 

– Den omtanken og rausheten jeg har fått oppleve er fantastisk å kjenne på, sier hun og fortsetter: 

– Vi er bare mennesker. Ingen er uovervinnelig, selv om kanskje jeg har trodd jeg var det innimellom. 

Hun avslører samtidig at hun kjenner seg selv godt, med nettopp den setningen. 

– Det skal være helt, helt tomt

– Blir du ferdig til åpningen 15. januar? 

– Ja, jeg skal bli ferdig. Det skal du ikke lure på. Ikke sant Christoffer, spør hun samboeren ved siden av. 

Han har vært hennes nærmeste støttespiller under hele krisen, og gubben i huset forstår eksakt hva som ligger i spørsmålet. Det blir ikke helt rolig for hans del i jule- og nyttårshelgen. Ei heller i starten av nyåret. Men, det får gå. 

– Selv om ikke alt er klart rundt hvem som skal inn å drive sammen med meg i salongen, så skal dette bli en herlig smeltedigel. Vi skal hjelpe hverandre og backe hverandre opp og fram. Jeg liker begrepene «join forces» og common Ground». Micdrop skal bli noe helt nytt og spennende i Bodø. Jeg gleder meg ufattelig til å komme i gang, sier Jakobsen Wilhelmsen og avrunder: 

– Jeg har mange muligheter igjen. Jeg kan love en ting. Når jeg skal i pennalet, har jeg lovet meg selv at det skal være helt, helt tomt. Alt av Diana skal være brukt opp.